Debatten rundt universitetsstatus har en
Fusjoner i høyere utdanning @inproceedings{MtheFusjonerIH, title={Fusjoner i h{\o}yere utdanning}, author={Svein M{\o}the}, year={}, url={} }. Denne studien undersøker dynamikken i
Den norske strukturreformen i høyere utdanning føyer seg inn i en bredere internasjonal og europeisk trend. Målene med fusjoner i universiteter og høgskoler har vanligvis som mål å bedre kvalitet, effektivitet og relevans i forskning og utdanning. I dette notatet drøftes
I arbeidet med reformen, mottok alle statlige høyere utdanningsinstitusjoner et oppdrag om å vurdere sin plass i en sektor med færre institusjoner (KD, a). Styrene ved lærestedene ble her trukket inn i strukturarbeidet. Tradisjonelt har høyere utdanningsinstitusjoner blitt sett på som akademiske fellesskap, som opererer relativt. Noen erfaringer og utfordringer med
Norsk høyere utdanning opplever store og gjennomgripende fusjonsprosesser. Strukturreformen er ment å styrke kvaliteten i utdanning og forskning ved å samle. En interessant erfaring var at
Det viser et nytt NIFU-notat som ser på hvordan fusjonene i høyere utdanning har påvirket ferdigeksaminertes vurdering av sin utdanning. Strukturreformen i førte til en stor omorganisering av høyere utdanningsinstitusjoner i Norge.
Strukturreformen skapte imidlertid en
Fusjoner i høyere utdanning: Nå skal 14 bli til 5. Universitetene og høyskolene i Norge skal bli færre, større og mer robuste. Hovedgrepet fra regjeringen er sammenslåinger. – Det kan være et godt grep, men det er ingen selvfølge. Opp mot 75 prosent av fusjoner i næringslivet er mislykket, sier Ole-Jacob Skodvin. Fra internasjonal forskning har
skole og utdanning samfunn politikk. – Det finnes masse forskning som viser at fusjoner er en risikabel strategi. Mange fusjoner når ikke målene sine, og det gjelder også innen høyere utdanning, sier fusjonsforsker Mats Persson ved Høgskolen i Østfold. Noen erfaringer og utfordringer med
Regjeringens initiativ til strukturreformen var knyttet til målet om å oppnå høyere kvalitet i utdanning og forskning. I arbeidet med reformen, mottok alle statlige høyere utdanningsinstitusjoner et oppdrag om å vurdere sin plass i en sektor med færre institusjoner (KD, a).