cageneck.q-school.edu.pl


Bøyning av å score


    Å score - verbbøying på bokmål

Samsvarsbøying av svake partisipp av sterke verb (gitt, tatt, gått osb.) Eg blir ikkje klok på om det heiter at dei er gitt eller gidd eller gitte eller gidde! I ei ordbok eg har, står det forsyne meg at bedde, tadde, slådde, stådde og gådde er moglege fleirtalsformer.

Har scoret / scora.

Konjugering [score] Bøyning er etableringen av avledede former av et verb fra dens hoveddeler ved bøyning (forandring av formen i henhold til regler for grammatikk). For eksempel kan verbet "break" konjugeres for å danne ord i stykker, pauser, blakk, knust og rev.
  • 'Bøying av verbet to
  • bøyning av å score


    • Se hvordan du bøyer

    'Bøying av verbet to score' - engelske verb i alle tempus med verktøy for bøying av verb.


    Score. verb. BØYNINGscoret, scoret, scoring. preteritum.

    Opphav. engelskegentlig ‘skjære hakk’. i ballspill: lage mål. han skåret to mål i første omgang. vinne poeng. Norge skåret 86 poeng i landskampen. i overført betydning: skåre mange gode poenger i en debatt. prestere ved testing.

    Skår III, score I. substantiv hankjønn.

    Hokjønnsord på -ar i fleirtal (elvar, øyar) og hankjønnsord på -er (gonger, stader) Eg har lært på skulen at hankjønnsord har -ar/-ane i fleirtal og hokjønnsord -er/-ene. Men eg har lagt merke til at mange ord i nynorsk bryt med dette mønsteret. Døme: stader og gonger og elvar og myrar. Det stemmer bra med talemålet mitt, men eg.


    Timing av den engelske

      Tyding og bruk. i ballspel: lage mål (I, 10) skåre to mål i første omgang. vinne poeng. Noreg skåra flest poeng i landskampen. i overført tyding: skåre mange gode poeng i ein debatt. greie (III, 2) poeng i ei prøve. prestere i ein test.

    'Bøying av verbet to

  • Bokmålsordboka og Nynorskordboka viser skrivemåte og bøyning i tråd med norsk rettskrivning. Språkrådet og Universitetet i Bergen står bak ordbøkene.

    • 'Bøying av verbet score'

    bøying. (grammatikk) Bøying er i grammatikken endring av forma til eit ord for å gi uttrykk for grammatiske forhold, som fleirtal av eit substantiv eller fortid av eit verb. Deklinasjon, gradbøying og konjugasjon er ulike former for bøying. Uttale. bˈøying.